2. Praksisperioden

Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig det er å ha oversikt over sykdomslære faget. Og at denne oversikten skaffes gjennom å dele alle diagnoser opp i fem elementer (kategoriene – årsak, symptom, tiltak, kost og komplikasjoner). Og innen disse kategoriene kjenne til de grunnleggende prinsipper.

I praksis møter studenten en ny verden. Dette er den virkelige verdenen til pleiere enten det er i sykehjem, sykehus eller hjemmesykepleie.

Det imidlertid alle disse institusjonene her felles er hva vi kan kalle ulike dimensjoner. Hvis vi tar utgangspunktet i arbeidet ved et sykehjem og ser på arbeidet her så kan vi skissere strukturen i følgende deler. Dette er kulturen på arbeidsplassen som vi kan si er forholdet mellom de ansatte og den formelle strukturen som er utøvelsen av faget. Denne utøvelsen av faget kan vi dele opp i to områder:

1.         Pasientens pleieplan
2.         Utøvelsen av yrket i forhold til pleieplanen.

Pleieplanen blir til i et samarbeid mellom primærkontaktene og sykepleieansvarlig (avdelings-/fagsykepleier). Ved å lage pleieplanen sammen sikres at alle forstår pleieplanen uansett kvalifikasjoner. Siden sykepleiere har lenger utdannelse enn primærkontaktene som kan være hjelpepleiere, omsorgsarbeidere eller helsefagarbeidere så sikres samarbeidet om pleieplanen at den utformes i et språk som alle skjønner.

Selv om pleieplanen kan være meget detaljert så forutsettes det et visst kunnskaps nivå angående diagnoser og prosedyrer.

Mye av det første en student gjør i praksis er å konsentrere seg om pleieplanen til 1-2 pasienter og være sammen med primærkontaktene til disse pasientene i stell. Slik sikres en god forståelse av pleieplanen og utøvelsen av yrket.

Men jo større faglig ballast og «matpakke» studenten har med seg til sykehjemmet jo bedre gjennomføres praksisen og studenten har et bedre utbytte av oppholdet.

Vi vil jo da selvfølgelig legge vekt på våre to bøker Evaz sykdomslære og prosedyrer som det vi da kaller matpakka. Dette er den ressursen studenten har i lomma og til enhver tid kan slå opp i hvis du lurer på noe.

Bøkene er laget som kombinerte kompendier under utdannelsen og oppslagsbøker i praksis og arbeidsliv. De tradisjonelle lærebøkene er for store og tykke og egner seg ikke som oppslagsbøker når du har dårlig tid og situasjonen er stressende.

Har du imidlertid lært å bruke våre oppslagsbøker som du har i lomma kan raskt finne all nødvendig informasjon.

Prosedyreboka inneholder full utstyrsliste og sykdomslære boka de mest grunnleggende tiltak ved diagnoser.

Noe av det beste sykepleiere liker ved sykdomslære boka er skillet mellom symptomer og komplikasjoner. Symptomene er det vi kan forvente oss å se i større eller mindre grad. Men komplikasjonene er det vi er redd for. Det er viktig å vite forskjell mellom symptomer og komplikasjoner. Med engang en komplikasjon observeres er det viktig å rapportere om dette. Er du usikker er det greit å prate med primærkontakten.

Med denne matpakka har vi lagt forholdene til rette for at studenten kan få fullt utbytte av praksis perioden.

Ingenting er så tilfredsstillende for en lærer å komme til et sykehjem og se at studenten gjør en god jobb. Da jeg veiledet studenter var det stort sprik i evnen til å tilpasse seg praktisk arbeid. Og jeg følte nok at de mindre dyktige elevene også gjorde at jeg følte at jeg hadde gjort en dårlig jobb som lærer. Heldigvis hadde jeg innført boka vi hadde laget og jeg følte at dette hevet nivået betraktelig i forhold til det som hadde vært før. At studentene brukte boka og at nivået ble bedre var ikke bare godt for dem, men også godt for meg. Jeg følte at jeg hadde tatt det nødvendige ansvar for å sikre at den jobben de gjorde på sykehjemmet var kvalitativt bra. Noe jeg følte var en forutsetning for at også sykehjemmet kunne føle seg trygge på arbeidet som ble utført av studentene.